BEIT SKANDINAVIA
"Et hjem langt hjemmefra" september 2014
Getsemanehagen
Forventninger
Når man reiser til et sted, er det veldig viktig å vite litt om målet.
- Hvor skal jeg ta inn?
- Er det noen jeg kjenner der?
Jesus som vokste opp i Nasaret i Galilea,
som døde på et kors og betalte for all verdens synd. Når han tok avskjed med sine venner disiplene, sa han at han gikk for å gjøre ferdig et sted for dem, og når det blir ferdig, skulle han hente dem.
Tenk at dette også gjelder deg og meg. Bibelens budskap er bare fantastisk,
det er så gjennomsyret av omsorg og kjærlighet, i motsetning til andre religioner.
Det er noen som venter på deg og meg på den andre siden,
en som kjenner meg, og ikke bare godtar meg, men liketil elsker meg.
Han vil ha oss alle, for at vi skal være der han er.
Shalom fra Lilly
Klipp fra Facebook 16.07.2014
Ble oppringt av en mann fra Sderot, en by rett utenfor Gaza. Byen har 30 000 innbyggere og lever konstant med fare for raketter fra Gaza. Mannen som ringte fortalte at hans kone var veldig sliten, og lurte på om hun kunne få lov til å komme til Beit Skandinavia. Jeg sa ja med en gang og hentet Jessica på togstasjonen på Bat Galim. Hun forteller at de ikke har tilgang til bomberom der de bor! De har tre barn på 2,4 og 5 år. Hun er født i USA, gift med en mann fra Argentina. Vi har ellers hatt besøk fra kultursjefen fra Haifa kommune. Vi planla årets utstilling som skal være på BS under løvhyttefesten.
Nytt av året er en jazz-konsert i hagen, det også under løvhyttefesten.
Knut Gjone
Lilly Tånsberg kunne glede seg over et nytt vellykket stevne.
Charlotte Justnæs imponerte med flott sang
Beste treff noensinne
Skrevet av Steinar Spjelkaviknes
Mange deltakere på årets Beit Skandinavia -treff i Lyngdal mente årets stevne var det beste noen gang. Godt program, god mat, mye kultur og hyggelige mennesker, var omkvedet.
Den politiske delen av programmet, var det hallingdølen Hallgrim Berg som sto for. Men før han slapp til, hadde ordfører Jan Kristensen i Lyngdal sørget for den beste åpningstale i moderne tid, da han ønsket stevnedeltakerne velkommen til KVS i Lilly Tånsbergs hjemkommune.
For Lilly troner fortsatt som en dronning på første benk hvor hun både i ord og toner og regnskaps og besøkstall, kan konstatere at helsen til hennes livsverk, er den aller beste.
Hallgrim Berg talte både fredag og lørdag, om islamisme og generelt om Israels situasjon, dømt av verdenssamfunnet som selveste demonen i Midtøsten, kringsatt av fiender, og som alltid med fokus på å forsvare sitt lille land, tildelt av selveste FN.
Berg fikk godt frem realitetene i dagens krigssituasjon for Israel, som jo må fortone seg som et nytt nasjonalt mareritt for et land som er så stort som et sandkorn i en ørken av sand.
Stevnets religiøse stemme, Elin Elkouby, holdt foredrag om Kong David. Selv om den omstridte kongen sendte mannen til Batseba i døden, og overtok hans kone, ble han tilgitt av Gud. Men dette var ikke tema for Elkoubys foredrag. «Messias, Davids sønn», og «Messias, Josefs sønn», var overskriftene denne gang. Elin imponerte som vanlig med sin Bibelkunnskap.
Imponerte gjorde også Lena Naaba Sharabi, Mandal, men nå bosatt i nærheten av Hebron sammen med sin jødiske mann og fem barn. Hun er arkeolog og ga en lyttende forsamling et innblikk i utgravingene av Davids by, like i nærheten av Klagemuren. Med ord og bilder, viste hun hvordan arkeologene jobber for å dokumentere vår fortid.
Elisha Zurgil kom den lange veien fra Israel for å fortelle om det største underet av alle, når det gjelder jødefolkets evne til å overleve. Nemlig hvordan gjøre ørken om til produktiv jord. I det hele tatt, en tur til Golan kan anbefales for å se hvordan isralittene har omdannet ødeland til "LNF område", som vi kaller det i Norge. Zurgil hadde også et foredrag om Ben Gurion som grunnla Israel i mai 1948.
Kulturen har en fremtredende plass på Israel-treffene i Lyngdal Så også i år. Charlotte Justnæs og Ingrid Grøvan, henførte publikum til drømmeland med sin sang. Topp kvalitet vartet også Elaine Lesley opp med sammen med sitt orkester.
Dov Eisdöerfer var i høst på visitt hos Lilly på Kollevoll
Dov Eisdöerfer kom til Haifa i mai 1941. Som tjekkisk jøde flyktet han fra Hitler-Tyskland til det forjettede land
Skrevet av Steinar Spjelkaviknes
Dov er blitt en skikkelig norgesvenn og har vært i Norge hele 8 ganger og kaller vårt land for et paradis.
Han er venstreradikaler og tilhører det sosialistiske partiet Mapam. Hjemme i Haifa er han fast gjest i Beit Skandinavia hos Lilly. På sensommeren var han på besøk på Kollevoll.
På mange måter er Dovs historie også Israels historie. Som medlem av den jødiske organisasjonen «Hashomer Hatzair», som reddet jøder ut fra Europa, klarte han å komme seg ut og unnslapp ved et mirakel å bli arrestert av nazistene.
Da han kom til Palestina i mai 1941, fikk han arbeid i kibbutzen Dan ved foten av Hermon. Samtidig begynte han å jobbe i den jødiske forsvarsorganisasjonen Hagana som beskyttet de jødiske bosettingene. På den tiden var det ca. 400 000 jøder i området, og ca. 600 000 arabere.
Da jødene begynte sitt nybrottsarbeid, kom det massevis av arabere fra Golan, Libanon og Syria og søkte arbeid hos jødene. Da Israel erklærte seg som egen stat 15. mai 1948, var det 650.000 jøder i Palestina.
Svært mange arabere hadde da forlatt området, delvis som følge av at araberlandene hadde forsikret dem om at de ville gå til krig og kaste jødene ut igjen.
Det skjedde ikke. Som vi vet tapte araberlandene på alle fronter i 1948-krigen. Dermed var det langt flere jøder enn arabere i Israel, men araberne var i klart flertall i Nablus, Jenin, Hebron, Jeriko og Øst-Jerusalem.
Den nå snart 94 årige Dov husker i detalj det som skjedde i årene rundt frigjøringen. Han har opplevd alle krigene, og har opplevd hvordan verdensopinionen har snudd fra entusiasme til hat overfor hans hjemland.
- Hvorfor?
- Fra 1948 til 1967, ville Israel ha fred, men araberne ville ikke. De tapte krigene i 1948, 1956, 1967, 1973, 1982 i Libanon. Den siste var en ulykke og skulle aldri skjedd,
sier Dov.
Temperaturen i stuen på Kollevoll, stiger noen hakk når Lilly vil ha et ord med i laget. Hun har et annet syn på begrunnelsen for krigen i Libanon. Hun nevner alle terror-angrepene, og rakettene som Hizbollah avfyrte fra Libanon. Dov hevder bestemt at det var Israel som startet 82 krigen i Libanon fordi de brøt en avtale. Temperaturen stiger ytterligere i stuen, det blir nesten en ny krig, denne gang en ordkrig. Lilly gir seg ikke,
heller ikke Dov.
Men freden senker seg snart over den lille forsamlingen som diskuterer krig og fred i verdens rikeste land, langt fra krigens skrekk og gru. Dette gjenspeiler den eksplosive situasjon som alltid oppstår når temaet er Israel og Palestina.
Venner og familier faller ut og blir uvenner i en periode inntil freden til slutt senker seg over Midtøsten og menneskene som bor der.
Dov har truffet alle de største og mest kjente lederne i Israel. Golda Meir ble han kjent med i 43. Peres har han truffet flere ganger. Han er på fornavn med Remez.
- Han likte kvinner, akkurat som meg, sier Dov og ler.
Bilde er fra pinsefest i hagen på Beit Skandinavia
Beit Skandinavia - For et sted
I år 2000 drog min kone Arnhild og jeg til Israel for første gang. Med oss hadde vi våre to yngste barn, samt våre omgangsvenner. Det ble en 15-dagers rundreise med Alfhild og Steinar Harila som reiseledere. Inntrykkene ble mange og sterke, og opplevelsene sto i kø. Det ble vanskelig å sortere disse og det ble med oss som med de fleste at før vi kom hjem så hadde vi besluttet at vi måtte ned igjen. Dette ble også vår første tur til BS. Hele gruppa ble ønsket velkommen av Torgeir Grosås. Han sto ved porten og ventet på oss og deretter geleidet han oss opp trappa til 2. etasje.
Vi ble sittende som «sild i tønne» og kose oss med nytrukket te og kaffe samt hans kone Hildurs nystekte vafler, som uten tvil etter 10 dager med fremmed mat, var verdens beste der og da.
Til en lydhør forsamling fortalte Torgeir om Lilly og Thorvalds historie som til slutt endte opp med BS.
Landet og folket «brant» seg inn i oss og det ble flere turer, først som turister på lasset, og så ble vi reiseledere. Vi føler at når vi kommer fra Lyngdal så er BS litt «vårt» og derfor tar vi alltid med gruppene dit. Først i november 2013 reiste vi ned for å bo der, og jeg er ikke i tvil om at Gud må ha vært svært delaktig i opprettelsen av BS.
For et sted fra morgen til kveld. Spenning rundt hvem som kommer, koselige omgivelser inne og ute, hyggelige volontører, god mat og ikke å forglemme samlingsstundene rundt kveldsmaten.
I tillegg kort vei til handelssenteret og byen og ikke minst utrolig mye å se på. Vil man oppleve historiske steder så er det kort vei til Galilea. Ingen problemer med en dagstur til Jerusalem heller. Det kan ikke bli bedre.
Så vil jeg takke alle som ga meg en stemme slik at jeg i august kom inn i BS-styret.
Den plassen er det nok mange som fortjener før meg, men jeg skal gjøre mitt beste, og i vinter skal jeg arbeide i 7 uker på BS, for første gang. Jeg gleder meg som en unge.
Roy Erik Jåbæk.
Nytt fra styret
På årsmøtet 9. august var det valg av nye styremedlemmer, og på styremøtet 13. september konstituerte styret seg. Slik er styret nå: Olav Haavorstad (leder) Grete Kvelland Skaara (nestleder), Asbjørn Skåland, Eli Anne Sjølingstad, Hans Fredrik Grøvan, Fanny Evensen og Roy Erik Jåbæk. Jorunn Justnes Andersen er 1. vara og møter på alle styremøter.
Det ble også valgt ny valgkomite. Valgkomiteen ser nå slik ut: Mette Tånsberg, Grethe Sællmann Bratland, Torgny Haglund og Kari Riska.
Heisen er godkjent og fungerer slik den skal. Huset i Haifa er gammelt og ligger rett ved Middelhavet noe som gjør at det kreves en del vedlikehold. Taket på huset lekker og det renner vann inn når det regner. Det er også behov for å øke toalett/dusj kapasiteten, vi håper å bygge et nytt handicap toalett på bakkenivå. Styret har satt i gang en arkitekt slik at vi kan få nødvendige godkjenninger fra Haifa kommune. Styret er takknemlig for at økonomien er såpass god at en tør satse på slike prosjekter, vi er likevel helt avhengig av gode støttespillere fremover også om Beit Skandinavia sitt arbeid skal fortsette.
Knut Gjone
Knut Gjone